Hvordan sikrer vi forståelsen av dialekter og nabospråk?
Vi har tradisjon for god dialektforståelse i det langstrakte landet vårt. Mange av oss har slekt i opptil flere dalføre og fjordarmer, og det har gitt gratis ballast i form av innsikt i lokal språklig variasjon og egenart. Selv de som har valgt å bosette seg i sentrale strøk, har ofte beholdt bånd til hjemstedet som pleies i varierende grad. Man reiser hjem til jul, man er på slektstreff, man tilbringer noen uker av sommerferien på gamle trakter. Og får kjeft fordi dialekten er blitt utvannet. Og kanskje identiteten også?
Vi har i tillegg hatt rykte på oss for å forstå godt våre nærmeste nabospråk, svensk og dansk. En del slår om til «svorsk» på tur til nabolandet og bruker særsvenske ord for å gjøre kommunikasjonen lettere. Når det gjelder dansk, er imidlertid den skriftlige forståelsen bedre enn den muntlige. Mange har pekt på svensk fjernsyn som en mulig forklaring, fra den tiden vi kun hadde én fjernsynskanal og lot oss friste til å sette opp en ekstra antenne, mens det danske skriftspråket og vokabularet er tilstrekkelig likt det norske til at vi i alle fall kan kommunisere skriftlig med hverandre.
Denne språkkunnskapen har vært et slags adelsmerke for mange, en stolthet og et tegn på en særegen norsk åpenhet og toleranse som har gjort kommunikasjon mulig over fjell og vidde og på tvers av landegrenser og generasjonskløfter. Fra forskjellig hold pekes det nå på at nabospråks- og dialektforståelsen er i ferd med å svekkes.
Hvis vi ser litt nærmere på mobilitets- og mediesituasjonen i Norge de siste 30 årene, kan vi skimte konturene av en forklaring. En tiltagende endring i bosettingsmønsteret i retning av byer og tettsteder fører til at lokale opphav svekkes. For mange er det ikke lenger slekt og familie som gir tilhørighet og identitet, men venner og miljø. Svenskeantennen forsvant og ble byttet ut med parabol, kabel og Internett, samtidig som mediemonopolet ble oppløst og vi fikk flere norske kanaler både i radio og fjernsyn. Det ble enklere å velge norsk. I tillegg har teksting og dubbing gjort at det ikke lenger er nødvendig å forstå annet enn norsk. Selv om det kan skjære oss godt voksne i hjertet å høre Emil og Pippi snakke norsk, er det virkeligheten for barn i dag.
Realiteten er altså at det vi tidligere fikk gratis – gjennom lokalmiljø, slekt og media – ikke lenger kan tas for gitt. Kløften mellom byspråk, dialekter og nabospråk ser ut til å øke. Samtidig har norsk språkpolitikk som mål å styrke språklig mangfold. Hvordan gjennomfører vi dette når samfunnet ser ut til å gå mot en ensretting og språklig homogenisering? Hvordan sikrer vi at nordmenn fremdeles forstår dialekter, fremdeles forstår svensk og dansk?
Vi har to målformer i Norge: bokmål og nynorsk. Det er en kjensgjerning at av disse to målformene er det nynorsken som er under press. Det er flere grunner til å tale nynorskens sak. En av dem er at nynorsken kan være selve nøkkelen til forståelsen av våre egne dialekter og våre to nabospråk. Som de fleste vet, baserer nynorsken seg på dialektene. Derfor er veien tilbake til dialektene en åpenbar mulighet nettopp i nynorsken. Veien til svensk er faktisk også der, mens dansken er bedre representert i bokmålet.
En styrking av nynorsk vil være en styrking av forståelsen mellom nordmenn i hele Norge, fordi nynorsken rommer så mange av de norske dialektene. Derfor bør heller ikke den nynorske målformen gjøres for lik bokmålet, nettopp for å beholde variasjonen og kunnskapsverdien. Overføringsverdien til dialektene må bestå, både gjennom grammatikk og vokabular. En tilleggsgevinst er økt forståelse av svensk og dansk, samt en generelt høyere språklig bevissthet som også kan komme annen språklæring til gode. Det siste spørsmålet blir om denne kunnskapen, om denne språkforståelsen er nødvendig. Om den tilfører samfunnet noe, om den tilfører enkeltindividet noe, om den har noen nytte. Dette kan en mene mangt og mye om, men det er til syvende og sist en politisk beslutning. Hvis vi skal ha et språklig mangfold, der hver og en får bidra med sin stemme, må vi også gis en mulighet til å forstå alle stemmene. Den mest effektive måten å gjøre det på er å hegne om nynorskfaget og styrke bruken av nynorsk.
Legg igjen en kommentar