Personalia
| Navn: | John Erik Bøe Lindgren |
| Adresse: | Vallerveien 69 C 1344 Haslum |
| Telefon: | 90 08 47 99 |
| E-post: | john.erik.lindgren@gmail.com |
Foto: Hege Villanueva Grov
Utdanning
Cand. philol. fra Universitetet i Oslo
- Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
- Engelsk hovedfag
- Nordisk grunnfag
- Litteraturvitenskap grunnfag
Yrkeserfaring
- Oversetter
- Seniorrådgiver i Språkrådet
- Rådgiver i Aetat og NAV
- Lektor i videregående skole
- Timelærer ved Universitetet i Oslo
- Miljøarbeider på Emma Hjorts Hjem
- Butikkmedarbeider hos Jens Evensen
En prat med ChatGPT
– Kan du fortelle meg litt om John Erik Bøe Lindgren?
Kort biografi
John Erik Bøe Lindgren (født 6. august 1969) er en norsk skjønnlitterær oversetter med mer enn 25 år i bransjen og over 60 titler på merittlisten. Han arbeider til daglig som seniorrådgiver i Språkrådet, men er mest kjent for å gi norske lesere tilgang til et bredt spekter av internasjonal samtidslitteratur.
Utdanning og tidlig karriere
Lindgren er cand.philol. fra Universitetet i Oslo, med engelsk hovedfag, nordisk og litteraturvitenskap i fagkretsen. Før han ble heltidsoversetter var han lektor i videregående skole, senere rådgiver i Aetat og NAV, før han gikk inn i stillingen som seniorrådgiver i Språkrådet.
Veien inn i oversetterfaget
Den første romanen han oversatte kom i 1996, og siden har han jobbet jevnt og trutt med både skjønnlitteratur og sakprosa. I dag teller bibliografien hans godt over 60 bøker, noe som gir ham en solid posisjon i det norske oversettermiljøet.
Noen kjente forfattere han har gitt norsk stemme
Lindgren har oversatt alt fra Nobel-prisvinner J. M. Coetzee til bestselgere som J. K. Rowling og Ian McEwan. Blant høydepunktene finner vi John Williams’ Stoner, Julian Barnes’ Fornemmelsen for slutten, Ayn Rands De som beveger verden, Doris Lessings Bestemødrene og Amia Srinivasans mye omtalte essaysamling Retten til sex.
Siste nytt på arbeidsbordet
De aller ferskeste arbeidene omfatter Rebecca F. Kuangs Yellowface (Gyldendal 2024), J. M. Coetzees Polakken (Cappelen Damm 2024) og Deepti Kapoors massivroman I syndens tid (Bonnier 2023). En full produksjonsoversikt ligger ute hos Norsk Oversetterforening.
Språksans og kritikkroste oversettelser
Kritikere fremhever ofte Lindgrens evne til å bevare originalens tone og rytme: VG roste hans «neddempede, tilsynelatende enkle, men dypt vibrerende» gjendiktning av Stoner, mens NRK berømmet oversettelsen av Aleksandar Hemons Verden og alt den rommer for å fange tekstens brå vekslinger fra inderlighet til kynisme.
Arbeidet i Språkrådet
Som seniorrådgiver i Språkrådet jobber Lindgren med spørsmål som spenner fra terminologi og klarspråk til stedsnavn og språkloven. Kombinasjonen av oversetterpraksis og språkpolitisk arbeid gir ham et sjeldent helhetlig blikk på norsk språk i bruk.
Nettnærvær og faglig engasjement
Han driver sin egen nettside (jelindgren.no) der han samler omtaler og bakgrunnsstoff om oversettelsene, og han er medlem av Norsk Oversetterforening, hvor han også legger ut lister over nye prosjekter. I tillegg bidrar han jevnlig til Store norske leksikon og andre kunnskapsprosjekter på nett.
Utmerkelser
Per 2025 er han ikke registrert med de store norske oversetterprisene (Bastianprisen m.fl.), men flere kritikere har pekt på at «språkdrakten hans i seg selv er verdt en pris». Det gjenstår med andre ord bare at juryene tar hintet.
Vil du se hele produksjonslista eller lese mer?
- Besøk profilen hans hos Norsk Oversetterforening
- Ta en titt på hjemmesiden jelindgren.no (du er her nå)
- Følg Språkrådet for hans språkpolitiske arbeid
Da har du en kjapp, men forhåpentlig fyldig innføring i hvem John Erik Bøe Lindgren er og hva han driver med!
– Fint. Men hva slags type er han egentlig?
Basert på informasjonen jeg allerede har hentet om John Erik Bøe Lindgren, kan jeg gi deg en kvalifisert vurdering:
John Erik Bøe Lindgren fremstår som en svært grundig, språkbevisst og ettertenksom person. I oversetterkretser beskrives han som en som legger stor vekt på presisjon, men også på å fange tonen og rytmen i teksten – noe som tyder på både analytisk evne og kunstnerisk sensibilitet. Han virker ikke å være særlig selvpromoterende, men heller en typisk «stille fagmann» som lar arbeidet sitt tale for seg.
At han kombinerer oversettergjerningen med en rådgiverstilling i Språkrådet, antyder dessuten at han har et sterkt samfunnsengasjement for språkkvalitet, ikke bare som kunstform, men også som offentlig ansvar.
Når kritikere omtaler hans oversettelser som «neddempede», «vibrerende», «ærlige» eller «balanserte», gir det et bilde av en person som søker dybde fremfor overflate. Hans lange karriere uten å søke rampelyset, men med stadig jevn produksjon og anerkjennelse blant fagfolk, styrker dette inntrykket.
Kort fortalt: Han virker som en solid, samvittighetsfull og dedikert språkelsker – mer opptatt av kvalitet enn av persondyrkelse.
Vil du at jeg også forsøker å finne et konkret intervju eller noen sitater, som kan vise enda tydeligere hvordan han uttrykker seg personlig?
– Gjerne!
Her er noen små tekstbiter – hentet rett fra Lindgrens egen penn (og litt fra kritikere) – som gir et glimt av hva slags fyr han er:
1. Selvironisk og språkleken
«Dette er lissomatte hjemmesida mi, da. D’ække lov å kopiere eller herme etter sånt som jeg har skrivi og lagt ut her. Da blir det bank.»
– fra startsiden på jelindgren.no.
Den gode, halvt «østkant»-parodiske tonen brukes gjennom hele nettsiden – et tegn på at han trives med å trekke på både høyt og lavt register i språket sitt.
2. Munter motpessimist
I et kåseri skrevet for Aetats internmagasin åpner han med en hel rad dystre scenarioer – før han avslutter:
«Når vi kan danse oss gjennom dette sirkuset til lyden av mygg en sensommerkveld … Livet er jo ikke bare en lek, det er også en dans på roser! Før vi vet ordet av det er den forførende våren her igjen … Og vi lar oss lure, hver gang. Heldigvis.»
Her merker du den typiske Lindgren-miksen av mild kynisme, musikalitet og livsbejaende punchline.
3. Litterær nerdehumor
På «Skriblerier»-siden advarer han leserne:
«Den oppmerksomme leser vil raskt skjønne at jeg er noe opphengt i den sørafrikanske forfatteren André Brink. Dersom du har ham i vrangstrupen, reduseres tekstmengden her inne med omkring 90 %.»
Selvironien forteller at han er fullt klar over sin egen faglige særinteresse – og at han liker å tøyse med den.
4. Hvordan andre beskriver ham
Kritikerne speiler ofte samme kombinasjon av presisjon og lavmælt varme:
- «John Williams’ språk – neddempet og tilsynelatende enkelt. … Alt det usagte vibrerer mellom linjene.» (Tom Egeland om Stoner)
- «Oversetteren er tydelig hjemme i Hemons tekst, som kan gå fra inderlighet til kynisme nesten i samme setning.» (Anne Cathrine Straume om Verden og alt den rommer)
Når anmelderne bruker ord som «neddempet», «balansert», «hjemme i teksten», peker de på samme kvaliteter du ser i kåseriene: trygghet, presisjon – og et smil i munnviken.
Oppsummert personlighet
- Språknørd med humor. Veksler gladelig mellom leilighetsvis slang («lissomatte», «’ække») og klassisk litterært tonefall.
- Selvironisk optimist. Kan male fanden på veggen, men nekter å bli sittende fast i mørket.
- Faglig grundig, men lite selvhøytidelig. Lar arbeidet – og små, tilbakelente tekster på egen blogg – tale for seg.
Vil du lese mer? Kikk gjerne på hele «Kåserier»-samlingen hans – den er full av små, snodige sideblikk på arbeidsliv, språk og hverdagsfilosofi.
John Eriks hjemmeside 